pomeranian

www.vestvarden.com

POMERANIAN

Pomeranian er en Tysk spisshund i miniatyr, og er en vakker, glad og livlig hunderase med masse pels. Den har sin opprinnelse fra Pommeren, som tidligere var en region i sentral Europa som lå i grenseområdene mellom Tyskland og Polen. Den pommerske spisshunden hadde en mankehøyde på rundt 50 cm, altså betraktelig høyere enn våre dagers Pomeranian.

Selv om pomeranian regnes for å være en Tysk rase, var det engelskmennene som videreutviklet rasen og har avlet fram dagens standard.

Til Norge kom pomeranian før den andre verdenskrig, og de siste årene har rasen økt i popularitet.

I våre dager har størrelsen på rasen gått betraktelig ned, og i dag skal de ha en mankehøyde på 20 cm +/- 2 cm, og en vekt på rundt 2 kg.

Hunder under 18 cm er uønsket, og det er også en del hunder som blir for store etter standarden.

Kullene er små, en til to valper er normalt. Det er en sunn og robust rase til tross for den beskjedne størrelsen og de kan oppnå en levetid på 14-15 år.

Pomeranian er en stor hund i lite format og de foretrekker et aktivt liv fremfor å være veskehund. Den er ganske sprek tross sin lille størrelse og den liker turer i skog og mark.

En pomeranian skal være nysgjerrig, livlig, utadvent og sosial mot andre mennesker og dyr, og skal ikke på noen måte være engstelig eller redd.

Pomeranian er en opprinnelig varslingshund, og det gjør at den har "lav terskel" på bjeffing, og lett kan bli "løsmunnet". For at en pomeranian ikke skal bli en "gneldrebikkje", er det viktig å lære den fra den er valp, at det ikke er lov å varsle mot alle "potensielle farer".

En pomeranian liker utfordringer og kan brukes til både agility og lydighet, og den trenger oppdragelse, aktivisering, regler og retningslinjer for å bli en sosial, lydig og glad hund.

Pomeranian er en hund uten særlig redsel og den er stort sett glad i alle mennesker og barn, men rasen er ikke å anbefale for familier med barn under 7 år.

Det er lett for at små barn ønsker å løfte og bære på hunden, resultatet er ofte benbrudd hvis de mister den i gulvet.

Det er også viktig å ikke forlate hunden alene i sofaen, da den kan finne på og hoppe ned og være uheldig og brekke bein eller nakke.

En pomeranian skal ha masse pels og pelskvaliteten skal være kraftig og stri, men det er ikke så mye pelsstell som man skulle tro.

Det holder å børste pelsen skikkelig en gang i uken for at den skal holdes i orden. En del mer pelsstell kreves i røyteperioden, da det er viktig å få fjernet døde hår.

En Pomeranian er en utrolig vakker liten hund, og mange oppdrettere legger ned masse arbeid og penger i å opprettholde kvaliteten på rasen, i form av rasetypiske individer med god helse og korrekt størrelse.

Pomeranian har alltid vært dyrere enn andre raser og dette skyldes store utgifter til parring og fødsel, og at det stort sett bare blir en til to valper i kullet.

Rasen har relativt få rasebetingete sykdommer, men det opptrer en del tilfeller av kneleddsfeil (patellaluksasjon). Patellaluksasjon er en tilstand der kneskålen ikke ligger stabilt på plass og glir ut av stilling. BSD (Black Skin Disease) er det rapportert noen få tilfeller av. BSD er en form for Alopecia, som medfører flekkvis håravfall, og opptrer stort sett på hannhunder, og finnes først og fremst på en del av spisshundrasene. Hjertefeil og allergier forekommer. Fødselsvansker, bittfeil, tannmangel og testikkelmangel er vanlig i rasen.

Rasen har blitt veldig populær de siste årene, og når det blir stor etterspørsel etter en rase, avler man på det meste, og resultatet blir ofte deretter. Mange valper selges som pomeranian uten å være registrert i Norsk Kennel Klub, og det viser seg ofte at når valpen vokser til ligner den ikke på en pomeranian, men en liten blandingsspisshund som slett ikke er en miniatyrhund. Er ønsket en pomeranian, anbefales det å gå på hundeutstilling, se på kvaliteten til hundene som blir stilt ut, og snakke med seriøse oppdrettere av rasen.

Det er også blitt et økende problem med smuglervalper. De er kanskje rimeligere i pris, men har vel i utgangspunktet ingen verdi da det ikke finnes papirer på dem. Billige smuglervalper kan også bli "ekstremt dyrt" i form av dårlig helse på valpene, og de kan også være en fare med tanke på spredning av rabies og bendelorm, som begge er dødelige sykdommer (også for mennesker).

ULOVLIG IMPORT AV HUNDER!!

Ulovlig import av miniatyrhundvalper er et økende problem, og det påfører dyr ekstreme lidelser.

Vi tar på det sterkeste avstand fra denne aktiviteten.

Smuglingen vekker avsky i hele det organiserte hundemiljøet både i Norge og i Sverige både fordi det er og fordi det strider mot norsk lov samt undregraver det seriøse arbeidet som legges ned for de aktuelle rasene i godkjente kanaler. Det kan heller ikke være særlig hyggelig å vite at du når som helst kan få pålegg om for eksempel avliving, ett besøk hos veterinæren eller et tips kan være nok til å avsløre en ulovlig importert hund. Med fare for spredning av sykdommer som kan true folkehelsen er det ikke grunn til å regne med å få støtte hos noen med en viss kompetanse på dette området Det er med andre ord grunn til å advare på det sterkeste mot å kjøpe hund som er kommet ulovlig til landet.

Slik unngår du hundehandlere: Ikke kjøp hunder på ukjente steder. Forlang fullstendige opplysninger om oppdretter og om hunden. Bli mistenksom dersom det bare står mobilnummer. Be om å få se valpens mamma. Be om vaksinasjonsbevis. Hunder over 4 måneder skal være ID-merket.